Det fortelles om en gutt som bodde i Leeds i England for mange år siden. Faren døde, og moren måtte jobbe sent og tidlig for å klare seg.
Gud ber oss ikke gjøre alt. Han ber oss ta et minutt av gangen, en time av gangen, en dag av gangen. Og i hvert av disse korte tidsrommene ønsker han at vi er lydige mot hans vilje.
En dame var på kinesisk restaurant og studerte menyen. Der fant hun noen kinesiske tegn som hun syntes var så vakre at hun bestemte seg for å strikke en genser med disse nydelige tegnene som mønster på brystet.
Hvor er Gud når det forferdelige skjer? Kan han ha godtatt at vi rammes av uforståelige hendelser? Under andre verdenskrig satt en mann i nazistenes fengsel og ventet på å bli henrettet.
En dag jeg spekulerte på fremtiden, ble jeg urolig og engstelig. Når en for eksempel tenker på hatet mellom enkelte folkegrupper, og de mange og plutselige ulykkene som hender, kan en komme i tvil om Gud virkelig har kontrollen.
Vi snakker om noe som er trygt og sikkert som et anker. Men de som har prøvd å håndtere dreggen i en småbåt, vet at det kan både lykkes og mislykkes.
Det fortelles om en ung teologisk student som tok studiene alvorlig. Men mye var vanskelig. Han kom til en kjent forkynner og sa at Bibelen inneholder noen vers som han ikke kunne forstå, og som han var svært opptatt av.
En original sa det slik: «Ofte blir vi betatt av at gresset er grønnere på den andre siden. Men du kan vedde på at hvis gresset er grønnere, skyldes det masse arbeid med vanning.»
En elev snakket med rådgiveren på den videregående skolen. Han sa: «Hvordan skal jeg kunne vite hva jeg har lyst til å bli når jeg er ferdig med skolen? Kanskje de ikke har funnet opp jobben min ennå?»
Jeg har lest at sauer i Midtøsten er engstelige for vann i bevegelse. Derfor holder de seg helst unna bekker og elver og bølgende hav.
I Paraguay ledet en lokal pastor gruppemøter i et fengsel. Han samlet noen unge for å snakke sammen om Bibelen. En dag kom en ung mann som virket både kald og likegyldig. Men han fikk likevel et nytestamente.
Ordet «vite» forekommer over to hundre ganger i Bibelen. Ordene «viss» og «visshet» forekommer over hundre ganger.
En uvanlig kvinne ble intervjuet i avisen. Selv om hun hadde vært enke i mange år, hadde hun tatt seg av seks egne barn og tolv fosterbarn.
Martin Luther var flere ganger i farlige situasjoner. En venn spurte hvordan han kunne være så trygg.
Noen gutter hadde laget en snøball, og de trillet rundt og rundt med den. Til slutt ble snøballen så stor at de ikke lenger klarte å flytte den.
Det fortelles om en borgermester i New York City som var valgt for perioden 1990–93. Han het David Dinkins, og byråkratene hans sa at han absolutt burde kjøpe en eiendom som innebar «en helt enestående mulighet for byen».
Etter flere dager ute var fiskebåten på vei hjem. Fiskerne stirret på brygga, hvor en gruppe sto og ventet.
En forkynner ble kritisert fordi han sa at det var så enkelt å bli en kristen. Da svarte han: «Sett at du skal reise til et sted, og du ber meg forklare deg veien dit.
Av og til tar vi feil. En gang iblant blir en snarvei en avvei. Etterpåklokskapen gir oss ekstra lærdom i livets skole. Men de mange tabbene må ikke lamme oss.
I Middelalderen levde en berømt teolog og filosof som het Thomas Aquinas. Han skrev et enormt bokverk som han kalte Summa Theologica, med tre tusen artikler. I dem prøvde han å samle all kunnskap i lyset fra Gud.
En giftering ble mistet i sjøen et sted på vestkysten av Sverige. Det hendte i 1994. Som ved et under fikk eieren ringen tilbake.
Barn er kloke og kan av og til si ting som har dobbel bunn og får en til å tenke. En gutt ble spurt om hvorfor et tre i hagen ved huset han bodde i, var kroket.
Hva er døden? Noe som tar bort? Tenk om vi heller kunne se Kristus som henter. Er døden slutten? Tenk å kunne se den som begynnelsen.
Har du mobiltelefon, kan du bli oppkalt, enten du er på sjøen eller i byen, i England eller Norge eller Spania.
Nesten alle bedrifter og organisasjoner har et måldokument eller en formålsparagraf. De fleste personer har også satt seg noen mål i livet, selv om de ikke er skrevet ned på papir.
Filosofen i Oldtiden, Platon, var opptatt av, som han sa, «å finne noen sikre ord om Gud». I en av bøkene sine skriver Platon om hvordan man må svømme gjennom livet for å finne livets mening og mål.
En kristen kjemper ikke for å seire i livet, en kristen er trygg i den seieren som allerede er vunnet av Jesus Kristus.
I all slags samarbeid og innsats gjør de en velgjerning, de som er gode støttespillere og pådrivere, og som ikke legger hindringer i veien.
For mange år siden drev en familie med å pusse opp leiligheten sin i Chicago. Da de rev av slitt tapet, fant de en liten, skjult dør.
Kristofer Randers (1851–1917) har skrevet dette diktet:
Når alle slags nyheter presser på, og bekymringene vokser som ugress i hjertet ditt, kan jeg anbefale deg noe som hjelper. Det er å sette seg ned og bli stille for Herren.
Hvorfor frykter så mange livssyn og religioner det lille barnet som ble født i en krybbe for to tusen år siden?
Et kompromiss er et forlik der begge parter gjør innrømmelser. Det er greit i mange saker, men ikke når det står om sannheten, om livet eller andre store verdier.
Det kan være forskjellig syn på Darwins utviklingsteori. Men den må ikke ødelegge for den sannheten at et menneske er noe helt vesensforskjellig i forhold til et dyr.
En ung mann sto foran en tjenestemann og ble bedt om å oppgi adressen sin, han skulle få utbetalt noen penger.
Legen Albert Schweitzer ofret seg for barmhjertighetsarbeid Afrika. Han fikk Nobels fredspris i 1953. I boken «Ærefrykt for livet» skriver han:
Folkehøgskolerektoren Mikael Aksnes skrev en sang som oldforeldregenerasjonen lærte å nynne på. Teksten lyder slik:
Historien går om to hissige politikere som kom i heftig debatt. Det hendte ikke i Norge, dette, men i et land langt herfra.
Det finnes salmevers som på en både enkel og dyp måte sammenfatter hva kristendom egentlig handler om.
Et lite eventyr forteller om en snegl. En kjølig dag i juni begynte sneglen å klatre opp i et epletre. Mens den dro seg sakte oppover, stakk en makk hodet ut gjennom barken og ga sitt kloke råd:
Noen blir mer enn andre satt på prøve. Misjonæren Hudson Taylor arbeidet i Kina for snart hundre og femti år siden – under svært vanskelige forhold.
Skal vi få til noe bedre og slippe inn mer lys, må vi ofte rive noe gammelt. Thomas Moore, som levde for 500 år siden, forteller om en pilegrim som vandret langs en vei. Han får øye på noen menn som arbeider med en bygning av stein.
En amerikansk kvinne som het Karen Watson, var opptatt av å følge Jesus, samme hva det kom til å koste.
Av og til tenker vi pessimistisk: Dette er kanskje siste gang jeg får oppleve akkurat dette. Nå har jeg mistet den og den anledningen for bestandig. Der ble den muligheten stengt for godt.
De fleste mennesker som er berømte, blir husket for én spesiell egenskap eller viktig gjerning. Slik også med de store i Bibelen.
En gutt bestemte seg for å gjøre noe hyggelig. Han tok for seg skoene til faren sin og pusset dem blanke og fine.
I himmelen – i evigheten – blir alt nytt. Det blir mye vi ikke får bruk for. En ung jente som het Kristin, skrev:
Det gamle Hellas er kjent for sine olympiske leker. Joseph Stowell forteller at de i oldtiden hadde en sportsgren vi ikke har i dag.
Læreren og forfatteren Sophie Bonnevie har skrevet et vakkert dikt om dagslyset, velsignelsen og innvielsen av en ny dag med Herren:
Mange er opptatt av å være glade kristne, og virkelig kunne glede seg over hva de har i troen. For noen blir det ikke slik, i hvert fall ikke ofte.
Utenfor Madrid i Spania ligger et digert kloster som kalles Escorial. Kirken der er svært vakker.
En ung mann var intenst opptatt av å få se og oppleve Gud. Han gikk til en vis mann som bodde i en enkel stue like ved, og spurte: «Hvordan kan jeg se Gud?»
Den sitter dypt i folk, den tanken at det å tro på Gud, passer bare for visse mennesker. De må komme fra en kristelig familie, ha religiøse interesser og ha klart seg noenlunde tørrskodd gjennom livet.
Det er gammel og god visdom å opptre to og to. Har jeg et viktig oppdrag å utføre, er det flott å få med seg en hjelper. Det er ensomt og krevende å stå alene når forholdene strammer seg til.
Den indiske kristne vismannen Sadhu Sundar Singh skrev: «La oss betrakte de tre korsene på Golgata. Han som henger i midten, døde for synden.
Husker du den gamle fortellingen om Noa og arken? Gud ba Noa bygge en slags stor pram, der hele familien hans fikk ta inn. Sammen med dem var hann og hunn av alt levende på jorden.
Alle trenger vi oppmuntringer i det vi driver med. Ikke alle sa det så rett ut som den lille gutten som sa til faren sin: «Kan vi ikke kaste piler på blink. Jeg vil kaste, og så kan du si: Fantastisk!»
Den spanske filosofen Unamuno har skrevet om den gamle romerske akvedukten i Segovia, i hjemlandet hans Spania. Denne vannbroen ble bygd i år 109 etter Kristus.
Etter en aften ute kom foreldrene hjem til barna, som de hadde overlatt til en barnepasser. De var fornøyde da de fant at de små sov trygt i sengene sine. Da barnevakten hadde fått sitt honorar og gikk ut gjennom døren, sa hun: «Forresten, jeg lovte Tommy at hvis han holdt seg i sengen, vil dere kjøpe en ponni til ham i morgen.»
Julen er mer enn å finkjemme butikker for å finne den fullkomne gaven. Julen er gitt oss for å glede oss over den fullkomne gaven Gud har gitt oss i sin Sønn.
